Det begynte med
en ganske enkel idé. Mens vi var i Thailand bodde vi i Wat
Bang Phra, mens vi ventet på å hooke opp med noen lokale
ryttere. Det var da de kjørte i gang den årlige tatoveringsfestivalen.
Selv om munkene driver med tatoveringsseremonier hver eneste
dag, er dette en skikkelig svær happening, der det kommer
tusenvis av folk for å få tatoveringer som beskytter
dem, i følge Khemer-buddhismen. Vi bestemte oss for å
slenge oss med på moroa, vi var ikke hypp på å
gå glipp av å bli besatt av ånder, og det gikk
rykter om at noen av tatoveringene kunne medføre nettopp
dette.
Den eneste måten å beskrive det som skjedde på
er komplett kaos, de troende i Thailand ble tatovert og gikk helt
bananas. Vi så flere menn som ble besatt av dyreånder,
de kastet seg over både venner og rivaler – en fyr,
som var tatovert fra halsen og ned, skrek og bar seg som en drage.
Kanskje det var dette som ga utslaget, eller kanskje vi bare skulle
tøffe oss, men vi bestemte oss i hvert fall for å prøve.
Vi fant en eldre munk som så ut som han hadde det rent i sjappa.
Han holdt på med å tatovere en ung jente, han brukte
den tradisjonelle staven og den knappenålaktige tuppen. Men
det var ikke noe blekk.
En av dem som så på forklarte at de kraftigste besvergelsene
var usynlige, så de ikke skulle kunne ses av fiendene dine,
de var skrevet i olje på huden og de skulle angivelig være
så kraftige at de kunne stoppe kuler.
Så vi kastet oss ut i det, munken kjørte i vei, i et
vilt tempo.
Tre dager senere ble jeg kastet bakover av en staller. Klærne
mine, huden på ryggen, alt ble kuttet opp av skjellene, alt
bortsett fra området der munken hadde tatovert.
Da vi kom tilbake til Wat Bang Phra, fikk vi flere tatoveringer,
denne gangen med blekk og med dragemønstre. Det har blitt
en slags tradisjon når vi rir. Noen av vennene våre
har laget sine egne tatoveringer, og nå bruker vi dem. Forskjellige
tegninger symboliserer forskjellige prestasjoner.
De er vel en slags tribal-tatoveringer, selv om de henter inspirasjon
fra alt fra Khemer-buddhisme og maya-mønstre til maori-tegninger
og keltisk kunst. Bånd representerer vellykkede turer i forskjellige
regioner, mens de mer komplekse mønstrene dekker alt fra
første gang man rir til forskjellige freestyletriks, som
å bli tatt av klørne til å få seg en smekk
av halen. Etter hver eneste tur, kjører vi på med mer
blekk.
Men hvis jeg er i Thailand, drar jeg alltid til den gamle munken.
Av Matt
|
