Alle ekspedisjoner begynner på én av to måter, enten med en førstehåndsrapport fra en medrytter eller ved å gå gjennom aviser, nyhetsmeldinger og lokale rykter.

Det var Olivier som først oppdaget aktivitet, mens han søkte gjennom nettnyheter fra Chile. Flere bønder i Chaca, på grensen til Atacama-ørkenen, hadde rapportert om manglende krøtter. Et par uker etter at forsvinningene inntraff, ble flere dyreskrotter oppdaget av en driftekar, og media tok tak i saken. Artikkelforfatteren tok utgangspunkt i at det var et stort kattedyr so sto bak, men bildene som fulgte saken antydet at det var et annet rovdyr på ferde.

Vi begynte å lete etter flere tegn, vi søkte på nettet og i lokalavisene, som vi fikk sendt over med bud. Vi fant ingenting, før Manu oppdaget et par rapporter fra ornitologiske ekspedisjoner i området, som hadde konkludert med at det manglet noe essensielt, nemlig fugler. Nesten tre uker etter oppdagelsen til Olivier, fant vi en liten oppfølgingssak i en lokal avis som bekreftet at bøndenes problemer ikke hadde gitt seg. Det var da vi bestemte oss for å dra og undersøke selv.

Hvis det var en drage i området, var det bortimot sikkert at den holdt til et eller annet sted i det steinete distriktet mellom gårdene og ørkenen. I og med at temperaturen i Atacama-ørkenen vanligvis holdt bare litt i overkant av 0°C, var det ingen av oss som gledet oss spesielt. Så vi pakket klær til kalde forhold i tillegg til det vanlige utstyret, kart og guidebøker, og alle tre tok turen til Arica.

I Chile begynte den vanskelige delen av oppgaven. Det tok ti dager til før vi fikk tak i førstehåndsberetninger fra bøndene og kunne bestemme oss for et område å gå nærmere etter i sømmene. Så hadde vi plutselig griseflaks, en gammel dame i Chaca fortalte oss om tilsvarende forsvinninger da hun var barn, og sa at hun hadde sett en ildsprutende øgle i fjellet ved gården til onkelen sin.

Vi pakket alt inn i den leide jeepen vår, og bestemte oss for å begynne å lete der. Planen vår var å parkere ved en ny gård hver dag og gå til fots opp i fjellene.

På den tredje dagen hadde vi hell i uhell. Vi fant dragen, men den fant oss også, og som du ser var den ikke spesielt fornøyd.

Hva var det som gikk galt? Var det mer vi kunne ha gjort? Ikke egentlig. Etter flere uker med research og forberedelser, hender det rett og slett at planen ikke funker.

Men neste gang ...



Av Éric